• Familien

    For tidlig..?

    For noen dager siden la jeg ut et innlegg om å få familien ned på timeplanen, men den røyk første dagen. Hvorfor? Fordi livet kom i veien – jeg fikk gjort de tingene jeg planla bare ikke i rekkefølge. Det er sikkert en øvelse som jeg virkelig trenger og jobbe med for å få en god rutine ut fra en timeplan.

    Men en ting jeg vet jeg er god på og det er planlegging av samtid med familien uten å legge det på timeplanen. For nå som jeg har nevnt veldig ofte at det er førjulstid og forberedelsene er i gang. Og hver gang jeg sier dette til meg selv har jeg veldig lyst å synge ut «JUUUUUULEEEEEEEFORBREDELSEEEEEEEER», men tror noen rundt meg hadde trodd jeg var litt gæren siden jeg sitter på toget og skriver dette her.

    Det har seg slik at de siste årene har julefølelsen eller julegleden dabbet litt ned grunnet litt små årsaker, men jeg holdt på tradisjonene og ga en god opplevelse for ungene uansett. Men den har liksom dabbet litt av – så i år har jeg bestemt meg for at jeg skal ta den helt ut å være så gæren at jeg henger opp julegardiner på kjøkkenet i helgen… Hahaha… Ikke at det er første gangen, men tenkte jeg skulle vente en uke til så hørte jeg en kollega allerede hadde hengt opp sine så da er det vel bare innafor at vi også gjør det – så får naboene tro hva de vil(haha).

    Mens jeg skriver dette kjenner jeg hele kroppen stråler for jeg føler virkelig på den julestemningen jeg egentlig ikke hadde og jo mer jeg tenker på alt vi skal gjøre sammen og dele med dere blir stemningen enda bedre!

    Dette blir bare den beste julen EVER og gled dere masse for det som skjer fremover, det blir sååååå gøy!

    Juleklemmer er vel også innafor nå?

    Juleklem

  • Familien

    Jeg elsker reklamen jeg får til jul!

    Reklame i posten til jul

    Helt ærlig så elsker jeg reklamen jeg får i posten mot juletiden, men hater at jeg ikke har penger til å kjøpe noe av det.

    I går fikk vi en lekekatalog med masse fine bilder og litt jul inni der og jeg måtte sette meg ned for jeg ble litt nostalgisk (hvis det er det riktige ordet å bruke her). Men jeg kjente på at den gleden da barna var så små at jeg satt meg ned sammen med de og ga de en penn med forskjellige farger og en katalog hver så kunne de se gjennom den og krysse ut på hva de ville ha. Og dette var så utrolig hyggelig og vi gjorde dette noen år, men nå er de litt for store til lekekatalogene og jeg merker jeg føler utrolig på akkurat det med at jeg ikke skal gå på lekebutikken å kjøpe de lekene de ønsker deg.

    Men igjen sitter jeg med utrolige gode minner for meg og barna og vi koset oss veldig med de katalogene – noe jeg faktisk gjør med de andre julereklamene selv om jeg ikke kommer til å kjøpe så er det så utrolig mye fint å se på og man får litt julestemning av de.

    Nå sitter de stort sett å ser på nettet på hva de ønsker og sender bilder eller linken fra mobilen, så dette er jo fremtiden og jeg får ønskelister på sms. Det er jo hyggelig det også, men jeg er jo litt slik at jeg liker å holde igjen på det gamle og kjente når det gjelder julen og skulle ønsket meg skrevet lister på et ark som henger på kjøleskapet – forstår jo at jeg må tilpasse meg der og se langt etter de håndskrevet ønskelistene(snufs).

    Barna blir større og har andre interesser og behov for julen og det er helt i orden for slik er det bare, men tradisjonene blir ikke å rikke. Vi har vår første julebakst til helgen og det er en oppskrift som har gått i mange generasjoner og som jeg er sikker på mange ikke kjenner til.

    Gleder meg å dele dette med dere!

    Klem from the family

  • Familien

    Juleverksted med familien.

    Nå er Halloween over og vi starter og tenke på julen, noen er i full gang med å planlegge. 

    Der er jeg! 

    Jeg og barna har startet planlegging av hva vi skal lage til jul. Siden barna var ganske små, men så store at de kunne lage noe har vi sittet sammen og hatt et lite juleverksted hjemme. 

    Vi finner ting fra naturen vi kan bruke som kongler, greiner og mye annet jeg ikke helt vet hva heter😂 Men så lenge vi ser at det kan brukes til noe tar vi det med🥰

    Bruker også og dra til Søstrene Grene for å handle inn litt av maling og annet tilbehør som vi trenger, men vi handler ofte på Nille og Panduro også.

    Denne gangen skal vi lage noe vi aldri har laget så jeg er skikkelig spent å se hvordan det blir, men jeg lover dere DET BLIR KJEMPE BRA🤩

    Dette blir såååå gøy og vi gleder oss masse for å få litt ekstra julestemning med juleverksted. 

    Juleklem❤️

  • Familien

    Livet på timeplanen!

    Jeg ser det er utrolig populært å få ned hverdagen på en timeplan nå for tiden.

    Mange har lister de går etter og følger de ganske punktlig og det ser jo ut som dette skal virke ganske så bra…

    Jeg har vell aldri vært fan av å skrive ned gjøremål på livet og hverdagen, men har begynt å forstå viktigheten med å planlegge hverdagene. 

    Jeg har mål og planer og disse vet jeg at jeg kommer til å nå, men hverdagen er og føles utrolig kaotisk til tider. Jeg har kontroll på ting, men mye forsvinner av gjøremål i uken og blir bare utsatt. 

    Dette har jeg bestemt meg for å snu, så fra mandag av lager jeg en plan for dagene for hele neste uke og ser hvordan dette går. 

    Det er kanskje viktig å få en slik «struktur» i hjemmet for at alle gjøremålene ikke skyves til helgen og at vi får litt mer tid sammen enn å måtte rydde m.m store deler av helgen. 

  • Familien

    Nå har du blitt ett år eldre.

    Jeg sier det hele tiden til henne – hva skulle jeg gjort uten deg❤️ 

    Hun hjelper alltid til og overrasker meg ofte med at hun har ryddet, blir alltid med uansett hvor jeg drar(nesten) og stiller alltid opp.

    Siden hun var ganske liten har hun alltid delt det hun hadde eller gitt sitt bort hvis den andre ikke hadde noe. Hun har alltid vært veldig opptatt rettferdighet. Hun liker ikke å se andre bli behandlet dårlig og sier fort fra hvis hun mener noe ikke er riktig.

    Men ikke la det uskyldige lure deg! Hun vet hva hun vil og jobber målrettet mot det. Synes hun du gjør noe som ikke er riktig får du høre det. Hun er en utrolig tøff jente og har store planer for sin fremtid. 

    Hun har alltid gått sin vei og er ikke glad i å ligne eller herme på andre. 

    En lærer sa til meg en gang at hun elsket personligheten hennes for når andre lekte prinsesse kom hun inn i leken og var monster. Hun er ikke en A4 person, hun tilpasser seg samtidig som hun er seg selv. 

    Her hjelper hun storebror som var litt sliten, ser hun noen trenger hjelp trenger man ikke spør en gang – hun ser det og hjelper til og tar ikke nei for et svar!

    Hun er brutalt ærlig og sier akkurat slik det er til mors fortvilelse noen ganger😂

    Hun er ekstremt kreativ og finner alltid mye gøy vi kan lage sammen. 

    Hun er min personlige fotograf og er kjempe dyktig i å ta bilder. 

    Hun har siden hun kunne laget noe alltid kommet med noe spesielt til meg❤️

    Hun har en humor utenom det vanlige, altså ikke redd for å ha det gøy og være seg selv.

    Hun danser som en stjerne og er ikke redd for å vise det.

    Nå er du 12 år og jeg husker det som om det var i går jeg holdt deg for første gang. Du ville aldri sove du ville se verden å få med deg alt. Slik er du nå også, du vil få med deg absolutt alt, men heldigvis legger deg til en bedre tid nå.

    Du er den mest omsorgsfulle jenten jeg vet om og jeg er uendelig glad i deg!

    Håper du hadde en fin dag og jeg ønsker deg bare det beste! 

  • Familien

    Klar til Halloween!

    Søndagen ble mer hektisk enn planlagt, men så utrolig deilig når alt er gjort. 

    Ble en rolig start på søndagen med litt rydding inne og gjorde terrassen klar til vinteren. 

    Så var det tid for å skjære gresskarene, men da vi startet så var det ene råttent inni og luktet ganske forferdelig. 

    Vi måtte ut og kjøpe ny og samtidig kjøpe middag, tror vi brukte en time bare på å kjøpe gresskar og middag. Men vi kom oss hjem til slutt og fikk satt i gang med gresskarene. 

    Vi satt vell litt over en time og det å skjære ett gresskar er ikke bare bare heller… Jeg synes ihvertfall er litt tungt🙈 Og jeg sliter skikkelig med fantasien og kreativiteten med disse gresskarene, men det ble fine gresskar for det🎃 Og absolutt en fin tradisjon. 

    Rett etter ble det middag og ut og kose oss på sparkesykler. 

    Så en aktiv og hyggelig søndag!

  • Familien

    Bare for gøy!

    På fredag kom yngste gutt hjem med de fineste røde bladene og ville vi skulle lage noe av de, men jeg vi syntes det var litt lite blader så vi bestemte oss for at vi går og finner flere.

    Vi gikk et sted ikke langt unna der vi vet det skulle ligge mye blader på bakken. Og vi fant mye fine blader vi kunne bruke. 

    Da vi kom hjem la vi alle bladene på bordet og fant frem;

    • skåler
    • Fargeblyanter 
    • Trelim 
    • Tegneark 
    • Pensler

    Vi blandet vann og limet. 

    Vi tegnet noe på arket og la bladene rund om det.

    Tips: ikke ta for mye vann ca 50/50 av vann og lim.

     

    Her kommer det en Vlogg fra da vi laget dette👇🏼

  • Familien

    Kunne ikke vært foruten -del 5

    Del 5

    Så da hadde vi plutselig en baby hjemme og en i barnehagen og en på skolen, vi var en fullkommen familie med tre barn og en hund eneste som manglet var drømmehuset.

    Mellomtiden jeg var i barsel tok jeg førerkortet jeg tok det på 10 måneder med intens lesing og kjøring, men jeg klarte det og lykkelig var og er jeg for det.

    Etter 10 måneder hjemme i permisjon måtte jeg tilbake på jobb og minsten skulle starte i barnehagen. BARE 10 måneder!!! Det stakk virkelig i morshjertet da jeg tenkte på at lille han som ikke gikk enda skulle starte i barnehagen han var altfor liten, men jeg hadde ikke noe valg jeg måtte tilbake på jobb. Jeg er helt sikker på at det braste en liten rift i mammahjertet den dagen, men barnehagen virket grei og vi klarte å komme i en fin rutine der også.

    Samtidig skulle jenta mi starte i 1. klasse og hun var virkelig klar for det og plutselig var enda en epoke over og en ny startet, dette var hun virkelig klar for og tok skolen med storm hun kunne ikke vært mer fornøyd.

    Vi bodde i en liten leiligheten i fire år og jeg må si det var vel en av mine tøffeste år, alt det jeg opplevde i de årene vi bodde der forandret mye. For å få klarhet i det så hadde jeg og min mann det fint og barna hadde det bra, men mye kom til overfalten og jeg lærte hvem jeg kunne stole på i livet. Så vi flyttet endelig fra dette stede og til der vi bor nå, selv om min omgangskrets ble plutselig mindre er jeg lykkeligere enn noen gang.

    Jeg trenger ikke mange i livet mitt for å få bekreftelse at jeg er elsket, jeg har fire hjemme som viser det til meg hver dag.

    Sirkelen min er liten, men jeg har de viktigste personene i livet mitt som betyr mest for meg.

    Barna lærer meg noe nytt hver dag og jeg elsker at jeg lærer noe av de. Jeg snakket akkurat med sønnen min i telefonen, minsten altså og han spør meg alltid om «har du det bra»? – «Har du hatt det fint i dag» – «Har dagen din vært fin». AAAAHHHHH jeg vil bare gråte, jeg er så utrolig stolt over hvor omsorgsfulle og hvor mye kjærlighet barna gir meg.

    Vi bor på det beste stedet jeg vet om og er så overlykkelig at vi bor der vi bor nå, ungene har endelig rotfestet seg og trives godt.

    Nå er alle i skolen to på barneskolen og en på ungdomskolen og jeg merker de blir større og starter å bli uavhengig av mammaen sin. Den følelsen sliter jeg med, den dagen de er så store at de ikke «trenger» meg.

    Men man sier jo dette går gradvis og alle aldre har sin sjarm og det skal jeg stå inne for. Det er så utrolig hyggelig med bitte små barn løpende rundt føttene dine og nå når de er så store at jeg kan ha en skikkelig samtale med de.

    Jeg kan se tilbake med god samvittighet og tenke jeg har gjort alt det jeg kan for at de har hatt en god og trygg oppvekst og et godt grunnlag for å komme seg videre i livet.

    Men jeg som mor er langt ifra ferdig lært, har masse mer å lære og nå er det også tenåringen som er i fokus. Han er som en helt vanlig tenåringer med drømmer og ambisjoner om å gjøre og bli. En jente som har siste året på barneskolen og er godt på vei inn i ungdomslivet med mål og drømmer for fremtiden. Så har vi minsten som har mange år igjen på barneskolen, men han har startet veldig å reflektere på hva han vil være bli å kunne, hva han er god på og hvorfor han er god på det ene, men dårlig på det andre.

  • Familien

    Jeg kunne ikke vært foruten – del 4

    4 år etter jenta ble født ble jeg gravid igjen. Litt i sjokk, men samtidig stolt og glad. Da barna fant ut det, ble de overlykkelige og gledet seg til de skulle få en liten baby i hus. De kunne nesten ikke vente, de planla alt fra hva de skulle synge til babyen og hva de skulle lage til han.

    Vi flyttet ganske rett etter jeg fant ut vi var gravid og så selvstendig og sta som jeg alltid er skal jeg gjøre mye selv og særlig med bæringen. Jeg var ganske så høygravid da vi flyttet, men det stoppet ikke meg med å bære og flytte for det. Jeg er av en slik person som ikke liker å se at andre gjør en jobb jeg kunne ha gjort selv, selv om jeg var gravid og faktisk ikke burde stå så mye på som jeg gjorde.

    Eldste hadde blitt så stor at han skulle begynne på skolen og det var noe han hadde gledet seg til siden han startet i barnehagen, endelig var dagen her. I nye klær og ny ryggsekk gikk vi sammen stolt til skolen før like nervøs voksen og barn. En ny epoke skoleepoke har startet. Da første skoledagen var over og vi hadde feiret litt, var babyen i magen klar til å komme å se verden.

  • Familien

    Jeg kunne ikke vært foruten – del 3

    Del 3

    Vi hadde jo ikke bare to små barn vi hadde en hund også, han fikk vi ett år før eldste ble født. Det var en stor og flott hund, Leo kalte vi han fordi han var av rasen Rhodesian Ridgeback en Afrikansk Løvehund som vi kaller det på Norsk. Selvfølgelig var livet slitsomme til tider, men de minnene jeg har er så utrolig gode.

    De hadde hverandre å leke med og vi bodde på et helt fantastisk sted for småbarnsfamilier, lekeplassen rett utenfor døra og området fult av barn i alle aldre. De hadde nok venner og var ofte ute og koset seg masse, det var et godt og trygt område.

    Jeg leste meg opp på alt – særlig på hvordan man snakket til barna når de ikke alltid hørte og slo seg vrang. Jeg fikk vite flere ganger at jeg gjorde dette riktig og at barna mine var harmoniske. Men selvfølgelig var ikke alt harmonisk og dere med små barn vet dette og særlig når vi skulle ut å handle eller på cafe. Langt ifra harmoniske situasjoner, men slik er det bare og derfor dro vi sjelden på cafeer sammen og heller laget noe hyggelig kos hjemme(var jo litt billiger også da). 

    Men jeg gjorde da noe riktig, nemlig å få inn nye lærdommer fra Google og de hjalp.

    Jeg husker godt den dagen de lærte seg å si R, vi har det på film og jeg smiler for meg selv når jeg skriver dette også. For jeg husker det som om det var i går.

    «Kom mamma, nå rrrrrreiserrrrr vi». eller «Rrrrrroserrrrr errrrrrrr rrrrrrrrøde, fiolerrrr errrrrrrrr blå»  ja du kan reglen og ikke minst når de sang, det er så utrolig søtt og jeg har video av det som vi ser på innimellom og glad er jeg for det.

    Jeg har alltid vært glad i å filme og ta bilder og har sikkert tusenvis av bilder og sikkert nesten tusen om ikke mer videosnutter av små øyeblikk fra livene deres.

    Da det var på tide at jeg skulle ut i arbeidslivet igjen var jeg virkelig klar for det. Uansett hvor mye jeg elsker å være sammen med barna mine og er glad for at jeg tok det ekstra året fri, er jeg en som liker å jobbe. Jeg trenger å komme meg ut og være voksen, for når man går bare hjemme med barn og snakker til barn lever man i sin egen lille boble. Jeg gjorde ihverfall det og når jeg snakket med voksne på den nye jobben måtte jeg ta meg litt sammen hvordan jeg snakket med de. Haha må si jeg følte meg dum mange ganger da jeg gjorde og sa ting jeg kun egentlig brukte å gjøre til barna og ikke voksne på jobben(flaut), men kom inn i dette etter hvert.

    Så da var det tid for barnehagen jeg gruegledet meg, men kjente litt til den ene barnehagen siden vi hadde vært på åpenbarnehage der, men litt uheldig da de fikk plass i to forskjellige barnehager. Det gjorde det litt vanskelig og litt mer tungvint. Det var innkjøring i to forskjellige barnehager, men heldigvis tok det bare et par måneder også fikk eldste starte i samme barnehage som søsteren sin. Dette tror jeg var den beste barnehagen de noen gang har gått i, det var et trygt og godt sted også kjente de mange av de andre barna siden de var naboer. Vi knyttet gode relasjoner i området og i barnehagen.