Familien

Et bekymringsfritt liv.

Husker du da du var barn og hadde «friheten» til å gjøre det du ville uten å bekymre deg for noe?

Jeg husker det veldig ofte fordi jeg ser den friheten og gleden i barna mine. Innimellom tenker på min barndom når jeg ser de har det gøy og mimrer veldig tilbake til den tiden jeg var i deres alder og livet var bare herlig uten bekymringer.

Jeg ville aldri valgt å blitt barn eller ungdom igjen eller noe yngre enn jeg er nå, fordi livet mitt Er fint slik det er nå.

Men når jeg mimrer tilbake var jo min barndom litt annerledes enn de barna som vokser opp nå og kanskje litt annerledes enn mange andre i min alder også i generelt.

Vi flyttet noen ganger, men de jeg har mest gode minner fra er da vi bodde ganske øde og rett ved setra og elven. Og et sted der vi bodde med mange dyr og ikke minst hester. Det er nok derfor jeg blir utrolig nostalgisk når jeg er i skogen og ikke minst en elv eller hører om stedet jeg vokste opp.

Før jeg skulle starte i 3. klasse bodde vi et sted som heter Rødalen i Fræna nå kalt Hustavika. Det er et ganske øde sted, men noe bebyggelse for det. Mine forelder var veldig flink til å ordne det koselig så vi hadde et fint hus og utrolig flott hage der meg og mine søsken lekte masse, med mye frukt, bær og grønt. Bak huset var det en stor åker med poteter mener jeg å huske. Også var det mitt favorittsted, nemlig granskogen, jeg gikk ofte opp dit og bare koset meg i naturen. Der fikk jeg jo sett litt forskjellige dyr og ikke mist ugle, har du noen gang sett en ugle i skogen? De er så mystiske og jeg er glad jeg gjorde.

Men ikke nok med at det var en granskog vi hadde jo en sump, tror ikke den var farlig, men jeg og mine søsken lekte masse der og hoppet fra tre til tre for ikke å falle nedi gjørmen.

Da jeg var barn likte jeg best vinteren og våren, spesielt våren for det var da blomstene kom og de som bor på landet ved et sted der det blomstrer veldig mye vet hva jeg snakker om. For noe så vakkert som naturen da skulle man se langt etter mente jeg. Hvitveis så lang øye kunne se – de var overalt og stemor-blomsten, det var de to jeg husker mest som favoritt blomster.

Vi hadde jo en seter litt lenger opp hvor jeg lekte masse også, og der er det så mye fin historie som familien min har vært med på – dette er jo en av mine interesse – Norsk folkehistorie.

Ikke rart jeg er en drømmer med en slik oppvekst, løp akkurat dit jeg ville uten en eneste bekymring! Ikke minst at jeg hadde noen i familien som var like fantasifull som meg og fortalte meg de historiene om hvem han møtte opp i setra. Det var jo heller ikke hvem som helst det da, han møtte Huldra og Nøkken, men Nøkken måtte jeg passe meg for fordi han lå nedi vannet og kunne dra meg ned hvis jeg kom for nærme og hvis jeg hørte en fløyte var det han så da måtte jeg passe på. Sent på kveldene så han Troll og de var veldig sinte og ikke minst skumle så jeg måtte aldri gå ut i mørket alene for de spiste barn, men jeg var ikke redd – jeg gikk ut i skogen for å møte disse jeg, men de var ikke til å finne.

Jeg har bare gode minner om barndommen min og håper virkelig at jeg gir det samme til barna mine det jeg sitter igjen med. Selv om jeg ikke har gitt de naturen på den måten jeg fikk, gir jeg jo det på andre måter.

Her finner du litt info om Rødalssetra

Mitt navn er Randi Therese Bakke og jeg er en 80-modell. Jeg har tre barn og denne bloggen handler om familielivet med tips, triks, mat, hobby og den vanlige hverdagen. Jeg er også forfatter og har gitt ut en julebarnebok og jobber med nye prosjekter.

Legg inn en kommentar