• Mat

    Ny måte og lage Mac’n Chees på!

    Vi elsker mac’n chees, men er ikke så flink å lage slikt fra bunnen også får vi jo ikke kjøpt pakker i vanlig butikk der man bare kan putte i melk. 

    Men jeg er så heldig å ha en søster som bor i Canada og der har de så mye mer spennende å velge mellom enn i Norge. 

    Hun sendte oss mac’n chees pulver som tydelig er ganske billig der. Og jeg vet ikke hvor mye det er, men sikkert nok til 50 middager eller litt mindre. 

    Uansett😍Det er så enkelt og lage! 

    Bare kok makaroni også tøm ut vannet så putter du i melk og pulveret! 

    KJEMPE GODT!!!!!!! Elsker det!

    Og så godt med kyllingpølse i små biter👌🏼

    Perfekt🧡

    Hvis dere noen gang kommer over det, anbefaler jeg å kjøpe det. Det er så enkelt å lage og billig. Hvis barna er litt sulten kan du lage det på 10 minutter kanskje 5🤔


  • Familien

    Min førstefødte!

    Min opplevelse å bli gravid første gang.

    Jeg var ung og hadde ganske nylig fått verdens fineste hund, vi kalte han Leo fordi han var en Afrikansk løvehund altså Rhodesian Ridgeback og vi hadde akkurat vunnet budrunden på vår første leilighet. 

    Rett før vi flyttet inn fant jeg ut at jeg var gravid.

    Jeg hadde bare en følelse og fortalte det til min kollega som løp og kjøpte graviditet test for hun var så nysgjerrig. Jeg tok den på jobben, min kollega satt og ventet spent. De to minuttene var den gang de lengste to minuttene i mitt liv. 

    Det ble to streker, kollegaen min i full jubel og gratulerte meg. Jeg var bare 26 år, men jeg følte tiden var inne for jeg hadde opplevd det jeg trengte å oppleve. Så ingen panikk, jeg ble glad.

    Jeg var litt redd for å si det til min nye samboer for jeg tror ikke han var helt klar for barn. Akkurat kjøpt vår første leilighet og hadde en hund på under 1 år. Jeg gruet meg litt til å fortelle det, men kunne heller ikke holde det hemmelig. Så jeg sa det og fortalte hvordan jeg fant det ut, han ble selvfølgelig glad, men også skuffet for at vi ikke tok testen sammen.

    Ja… Det kunne jeg forstå, men skuffelsen varte ikke lenge for hvordan kan den – vi hadde jo skapt starten på et liv et menneske liv sammen. Tenk så stort og magisk det er.

    De første 3 månedene hadde jeg morgenkvalme, men jeg måtte på jobb hver dag kunne ikke være borte og jeg kastet opp alltid før jeg gikk på jobb. Noen ganger måtte jeg løpe hjem igjen etter å ha gått ut døren for akkurat å kaste opp. Det var helt forferdelig og jeg tror ingen vil forstå hvor tøft dette er uten at de har opplevd det selv, men jeg sto i det og dro på jobb hver dag.

    Etter akkurat tre måneder forsvant kvalmen på dagen! Og jeg tror jeg aldri i mitt liv hadde følt meg så bra. Jeg var lykkelig jeg smilte hver dag og følte meg på topp og enorm glede, etter å ha gått 6 mnd. gravid fikk jeg store smerter i foten, dro til legen og da fikk jeg vite jeg hadde fått en betennelse i foten og kunne ikke gå så mye på den så da ble jeg sykmeldt. 

    Jeg koset meg de siste 3 månedene og den følelsen av ro og lykke var ubeskrivelig, jeg hadde det helt fantastisk. Jeg kunne ligge i timesvis på sofaen og kjenne babyen bevege seg, han bevegde seg hele tiden på dagen og på natten og det var da jeg forsto jeg kom til å få en gutt med masse energi. 

    En kveld da jeg satt og slappet av i sofaen og måtte bare hoste litt – GIKK VANNET!

    Jeg løp på toaletten og ropte på den kommende far for så å ringe sykehuset. Jeg viste ikke hva jeg skulle si og hadde litt panikk. Det var jo bare to dager siden jeg var på sykehuset og hadde blitt sjekket om alt var i orden, og terminen var jo om 14 dager.

    Jeg gråt på telefonen ikke fordi jeg var redd, men for det var en ny følelse jeg ikke hadde kjent på før og den skremte meg litt. 

    Da vi kom på sykehuset ble vi godt tatt i mot og da startet alt med fødselen etter boken, jeg ville kalle det den perfekte fødselen. Den tok 13 timer og jeg følte meg på topp og kunne føde et barn til uten problemer jeg hadde masse energi. 

    Og etter så mange måneder i magen fikk vi se sønnen vår! Den mest vakreste gutten i hele verden, lykken var ubeskrivelig. Da vi kom hjem gikk alt fint og jeg nøt bare dagene selv om selvfølgelig det var mangel på søvn.

    Etter en liten stund ble jeg veldig syk og var mye sengeliggende, men oppe allikevel og gikk tur med hunden og baby.

    Så ble jeg bare mer og mer syk og til slutt var jeg så dårlig at jeg nesten ikke klarte å holde meg oppe, jeg ringte mine foreldre og de hentet meg. 

    Vi dro til legen og tok noen tester.

    Jeg hadde fått gule stafylokokker, det hadde babyen også – jeg fikk smitten fra sykehuset. 

    Det var så alvorlig at legen var glad vi kom da vi kom. Vi begge startet kuren straks, men jeg var så syk at jeg var ikke i stand til å stå oppreist og «ta vare» på min nyfødte. Så jeg bodde hos mine foreldre i 6 uker, jeg var så og si sengeliggende i 4 uker. 

    Jeg måtte slutte å amme oppå alt, det tok knekken på meg – jeg følte meg helt forferdelig og ubrukelig som nybakt mamma som ikke kunne amme barnet mitt. Amme må jo alle gjøre jeg følte meg som en skikkelig dårlig mamma som ikke kunne gi dette til barnet mitt, følte jeg sviktet han.

    Og ikke minst at min mor tok seg av babyen og ga medisin og morsmelkerstatning, hun var oppe om natten og passet han på dagen. Hun fikk en kontakt med han som jeg mistet for en liten stund det knuste meg å se han snudde seg til sin bestemor for mat og ikke hans mor. Men jeg var glad jeg hadde en mor som ofret sine dager og netter for å hjelpe oss og bli friske for det er nemlig ikke en selvfølge, jeg er evig takknemlig for det. 

    Da vi endelig ble friske og gikk til legen for siste sjekk da sa han at vi var heldige og var mer alvorlige syke enn det vi trodde. Det var ikke så lang tid unna før det kunne gå ganske så galt(hvis dere forstår hva jeg mener her).

    Jeg må si det å ha helsestasjonen og en familie som alltid er tilgjengelig er ikke å ta forgitt. 

    Jeg vil også si at det å ikke kunne amme sitt eget barn er noe mest hjerteskjærende jeg har har opplevd og jeg unner ingen absolutt INGEN og måtte gå gjennom den følelsen og det er en helt ubeskrivelig forferdelig vond følelse og ingen kan forstå dette, med mindre man har opplevd det selv. Men det er heldigvis hjelpemidler for det og barnet får i seg akkurat det den trenger om ikke mer av vitaminer. 

    Jeg vil i dette blogginnlegget takke min mor som hjalp meg med de beste tipsene på baby og hadde alltid gode råd fra å kjøpe riktige klær til hva jeg skulle gjøre når babyen ble syk. 

    Takk mamma for at du alltid ga meg den støtten jeg trengte og at du var den beste bestemoren barna kunne få❤️

    Dette innlegget har jeg gått gjennom sammen med min sønn og fått godkjent av han at jeg la ut bildene og dette blogginnlegget.


  • Ferie

    Bare en uke igjen!

    Sommeren så langt!

    Dette har vært en typisk Norsk sommer og vi har koset oss masse. Min sommer har ikke startet ennå, den starter i august. Men det betyr jo ikke at vi ikke skal kose oss.

    Vi har rett og slett bare nytet livet og tatt dagene slik de er! 

    Men sommeren er ikke helt komplett ennå, så jeg gleder meg til ferie. Kjenner på det når det er en uke igjen til den og at jeg er kjempe rastløs! Jeg legger DE PLANENE på hva vi skal gjøre og tar meg helt sikkert litt vann over hode, men vi skal gjøre denne sommeren uforglemmelig for en billig penge – det er målet mitt sammen med barna i år. 

    Nyt sommeren så lenge og om en uke er det min tur☀️

  • Blogg

    Dette har jeg ikke fortalt til noen!!!

    Hvorfor jeg begynte og blogge!

    Jeg har i veldig mange år ønsket å blogge og fulgt med på mange bloggere og mange av de største helt fra starten. 

    Jeg beundret alltid hvordan de skrev og la ut bilder om livene sine og var så åpne og jeg vurderte flere ganger på å starte, men var alltid redd på hva mine nærmeste ville reagere og ikke minst de på jobben.

    Jeg startet en liten anonym blogg for ca. 5 år siden som jeg ikke fortalte til noen der jeg ikke viste ansikt, men skrev om det som engasjerte meg og om livet mitt. Etter ca. 3 måneder hadde jeg fått mer lesere og kommentarer og ble litt redd jeg ville bli «oppdaget» av kjente så jeg sluttet. 

    Jeg klarte ikke gi meg med tanken på at jeg ville blogge og jeg ble mer og mer inspirert av de som blogget. Så jeg startet en ny blogg som også var anonym med samme tema som den forrige bloggen og denne gangen på blogg.no. Når jeg hadde blogget i ca. 4 måneder begynte det å bli litt vell mye oppmerksomhet og jeg var redd for «tenk hvis noen kjenner meg igjen og forstår at jeg blogger, hva vil de si?» og la den ned. 

    Jeg kjente hele tiden en rastløshet og følte jeg ble mer og mer trukket mot alt av Sosiale medier – om det var You Tube, Instagram eller blogging. 

    Jeg beundret de som turte å vise seg og følge drømmen uavhengig hva andre mente, det beundrer jeg fortsatt og det står i stor respekt!

    Så helt tilfeldig en dag jeg var litt langt nede etter en ganske tøff dag, ja det var vell en av den verste dagen på mange år. Så jeg en av mine forbilder som jeg også har fulgt med i mange år – søket etter noen som ønsket å bli topp bloggere. Jeg tenkte hvorfor ikke? Nå eller aldri… Jeg tok sjansen og skrev en mail på impuls uten gjennomtenking eller å lese gjennom den før jeg trykket SEND. 

    I litt panikk etter å ha sendt mailen fikk jeg en ganske rask tilbakemelding på at jeg var en av de som ble valgt ut å være med og jeg var i den første gruppen som ble valgt ut i ABIP Programmet❤️Jeg tror kanskje Anne Brith fikk vondt i øret da jeg «skrek» JAAAA! i telefonen av lykke, selv om jeg holdt den litt tilbake. Tenk lille ubetydelige meg har fått selveste Anne Brith Davidsen som mentor og jeg snakket med henne i telefonen! Jeg ville bare gråte, tror jeg også gråt litt. 

    Tenk – fra den verste dagen på mange år til den beste dagen på evigheter, tenk å være så heldig! Dette gjorde noe med min selvtillit og jeg kjente det løftet meg litt høyere opp. 

    Så da var drømmen om å bli blogger i boks og ikke minst med profesjonell hjelp.  

    Da var det bare å sette i gang!

    Starten var litt treg for jeg måtte komme over min komfortsone med det å tørre å vise meg og klarte å jobbe meg litt og litt oppover selvtillitens sti! 

    Jeg har fortsatt mye å lære og er helt fersk i gamet, men det er dette jeg vil – det er dette jeg har drømt om i mange år. 

    Nå har jeg fått sjansen og jeg vil bevise ovenfor meg selv at dette kan jeg klare!

    Så derfor vil jeg takke THE BOSS LADY AB som ga meg sjansen og viste hun hadde troen på meg med å ta meg inn. 

    Så tusen milioner takk Anne Brith min mentor for at du tror på meg og vil hjelpe meg og nå drømmen min! Du har en helt spesiell plass i hjertet mitt, for du trodde på meg da jeg trengte det mest – da jeg følte ingen andre gjorde det❤️

  • Om meg

    5 dårlige vaner jeg har!

    Når det gjelder dårlig vaner kan jeg sikkert gi en veldig lang liste, men vi starter med disse🤔

    1. Jeg dobbeldipper⛔️

    2. Jeg spiser ofte uten kniv og gaffel🍴

    3. Har strikk i håret nesten hele tiden👧🏻

    4. Ser sur ut selv om jeg egentlig smiler🤨😂

    5. Analyserer hver situasjon og person🙈

  • Familien

    Slik får du barna til å rydde!

    Et hjem er ikke et hjem uten en sjel.

    Et hjem med barn kan man ikke forvente et strøkent hus og spør du meg er det ikke hjem hvis det ikke er litt kaos. 

    Jeg skulle ønsket jeg kunne komme hjem til et ryddig hus hver dag og stått opp til ryddig kjøkken, men dette er realiteten og jeg klarer ikke – nei, la meg rette meg jeg gidder ikke slite meg ut for at huset skal være plett fritt.

    Jeg bruker heller tid til andre ting enn å gå hele dagen å rydde.

    En periode hadde jeg et lite eksperiment for meg selv. 

    Jeg skulle holde hele huset ryddig i en hel måned. Ja, ihvertfall gangen, stuen, kjøkken, badet og ikke minst passet på at klesvasken var i rute. Jeg klarte det, men etter den måneden var jeg så sliten for jeg var konstant på «vakt» og passet på det perfekte hus. Og da innså jeg at det handler ikke om å ha det mest perfekt og ryddige hjemmet for at det skal være hyggelig. Jeg mistet «mye» tid med barna og for meg selv for jeg var for opptatt å rydde å passe på at alt var perfekt.

    Jeg forstod da egentlig at jeg liker det kaoset det gir meg en følelse av et hjem. 

    Når det gjelder å få barna til å hjelpe å rydde har det egentlig ikke vært så stor kamp. For når jeg spør om de kan gjøre noe gjør de akkurat det, men det blir stortset ikke gjort noe før jeg spør om hjelp heller. 

    Jeg har jo dager der jeg kommer hjem og er kjempe frustrert og sur fordi det er så rotete og ingen GIDDER å rydde, men det er vell bare menneskelig – ikke sant?

    Der har dere meg når jeg rydder og vasker!
    Jeg MÅ ha musikk også danser og synger jeg for å få energi nok til å gidde å rydde😂😅

    Vi har vært gjennom mange runder med lister og oppgaver på hvem og hva som skal ryddes og den listen som fungerte best får dere her.

    Vi satt opp alle navnene på listen og skrev  opp oppgaver de skulle gjøre og slutten av måneden hvis alt hadde blitt gjort får de penger eller noe annet. 

    Om du bruker et lite A4 ark eller lager en stor plakat eller kjøper deg en tavle du kan skrive på spiller ingen rolle, bare den er synlig og henger lett tilgjengelig oppe på veggen eller kjøleskapet. 

    Her ser dere et eksempel på hvordan listen var. 


    Legge ryggsekken på rommet.Rydde opp selv etter middag Henge opp jakke og skoene pent på plass
    M


    A


    M


    Og slik fortsatte listen, vi tenkte at vi tar det grunnleggende først – rett og slett de enkle tingene vi viste de kunne mestre enkelt uten at det var stress og dette kom i en fin rutine.

    Når de enkle tingen var godt innført startet vi med rydde i stuen, kjøkkenet, gå ut med søppel etc. Men da hadde de en uke av gangen på hver oppgave. 

    Selvfølgelig gikk ikke alt helt smurt, men stortsett holdt vi koken. Dette er veldig viktig å følge opp konstant for at det ikke skal forsvinne og miste fokus i den daglige hverdagsrutinene og vi mistet litt den noen ganger – igjen helt menneskelig og havne utenfor rutiner av visse årsaker.  

    Så dette var vår beste metoden for oss på å ha orden i hjemmet. Rett og slett innføre liste med rutiner. 

    Håper dere likte den og gjerne fortell meg hvordan dere klarer og holde et ryddig hjem og fungerende hjem. 

  • Om meg

    Da jeg var ung, gledet jeg meg til å bli «gammel»

    Jeg gledet meg til å bli eldre for jeg beundret alltid hvor vakre de eldre kvinnene var.

    Da jeg var i 20 årene gledet jeg meg til jeg ble så «gammel» at jeg kunne starte å gå i klassiske klær. 

    Som kne lange kjoler og skjørt, rett og slett en skikkelig kvinnelig stil og den jeg så opp til når det gjaldt å være en klassisk og feminin kvinne var min mormor. Hun var en vakker og kledde seg alltid i pene feminine klær og passet alltid på og se bra ut. 

    Jeg er også en stor fan av stilen til Marilyn Monroe, men også litt moderne i den stilen. 

    Og nå føler jeg er i den riktige alderen til å kunne være klassisk. 

    Da jeg var i tidlig 20 årene gledet jeg meg til å bli eldre for da kommer det rynker. Ja, du leste riktig! Jeg gledet meg til å få rynker for da følte jeg at jeg hadde et ansikt. Det høres sikkert helt merkelig ut for mange, men jeg har alltid syntes det var fint med rynker.

    Så – jeg synes rynker er vakkert!!!

    Jeg føler at jeg er i min beste alder og tror livet blir bare bedre fra nå. Det tok meg 39 år og komme hit og jeg er fornøyd.   

    Dere lurer på kanskje hvorfor jeg ikke gikk i slike klær da jeg var yngre..?

    Jeg syntes ikke jeg kledde den stilen da og følte andre trodde jeg prøvde å være «voksen» og pyntet meg, men bestemte meg at når tiden var inne kom jeg også til å bli slik som de kvinnene jeg beundret og så opp til i kles veien og der er jeg nå.

  • Mat

    Den perfekte eplekaken!

    Dette er den perfekte eplekaken!

    Eplekake er egentlig noe jeg forbinder med høsten når man får gode Norske epler i butikk, men fordi vi er veldig glad i eplekake og det er enkelt å lage det blir det mer enn en gang i året.

    Jeg er veldig glad i sunne alternativ oppskrifter til kaker, men eplekaken tenker jeg må holde til den gode gamle oppskriften🍎

    Her får dere oppskrift til den perfekte eplekaken;

    EPLEKAKE

    Rund form, 24 cm 

    180 grader i ca. 30 minutter

    4-5 epler

    3 ts sukker

    1/2 ts kanel

    2 egg

    1,5 dl sukker

    3 dl hvetemel

    2 1/2 ts bakepulver 

    1,5 dl kokende vann

    4 ss smør

    • Rens eplene og del de i båter, legg de i en bolle, hell sukker og kanel deretter bland det sammen. 
    • Pisk egg og sukker til eggedosis, rør forsiktig inn siktet mel og bakepulver.
    • Kok opp vann med smør og rør dette forsiktig i røra.
    • Bland eplene oppi røra så putt alt i formen.

    Tips: 

    • Jeg tar 6 epler fordi jeg elsker masse epler i kaken og den blir mye saftigere.
    • Putter også oppi mye mer kanel og sukker når det skal blandes med eplene, det vil si ihverfall 3 ss sukker og 1 – 2 ss kanel. 😱 
    • Helt til sist strør jeg sukker oppå kaken før jeg putter den i ovnen🍎

    Bon  Appétit

  • You Tube

    Ny You Tube! Tester ut godteri fra Canada!

    Vi fikk masse godteri fra min søster som bor i Canada!

    Fikk også disse fine koppene og drikke flaskene👇🏼👇🏼👇🏼

    ⬇️⬇️Her er den nye You Tube videoen⬇️⬇️

    Sjekk den ut‼️ Slutten vil overraske dere😂😂

    Håper dere likte den❤️ Hvis dere gjorde det lik videoen og abonner gjerne kommenter!

    Link til siden👇🏼 https://www.youtube.com/channel/UC5OUduiE1KZTlOWG2TyI42w