Blogg

Jeg mistet meg selv litt der…

Jeg har alltid vært en lykkelig, tullete og positiv  person sett livet på den lyse siden uansett hva som skjedde fant jeg alltid en annen grunn til å smile. Men for en god del år siden skjedde det noe som både såret meg dypt og gjorde slik at jeg i dag sliter med å stole på intensjonen til andre. 

Ting ble ble ikke noe bedre med årene, det bare forverret seg mer og uansett hvor mye jeg prøvde å å gjøre det «riktige» og fortsette å smile å være positiv – endte jeg opp med å være taperen. Jeg distanserte meg fra alt og alle. Kan ikke si jeg ble deprimert, men ble bitter på livet. 

Jeg ble sint for uansett hva jeg gjorde var det aldri bra nok og til slutt ga jeg opp! 

Jeg har alltid vært glad på andres vegne uansett om det var stort eller lite kjente jeg en enorm glede, til og med de jeg ikke kjente ble jeg glad for. Har aldri vært sjalu på noen for jeg unnet alle det beste. Jeg ga mer av meg selv til andre enn jeg ga meg selv. Jeg «ofret» meg for at de skulle ha det bra, men det ble aldri lagt merke til.

Etterhvert kjente jeg at jeg ikke orket mer, når jeg alltid følte meg alene og ble oversett og utelukket fra forskjellig. 

Så plutselig skjedde det jeg mistet den positiviteten og lykken jeg alltid har hatt. 

Jeg ble bitter på livet, jeg mistet den gleden jeg hadde for andre og klarte ikke se det positive lenger. Jeg satt bare å kritiserte og mislikte det meste og satt bare å klaget. 

Og verste av alt jeg følte meg bedre av å kritisere, men ikke lykkeligere. De negative tankene ble bare verre og jeg klarte ikke se det, både barna og mannen spurte meg flere ganger «hvorfor har du blitt så sur?» – «Jeg vil du skal være som du var før, mamma». 

Jeg bare fnyste av det for jeg så det ikke selv. Og jo mer negativ og sint jeg var på livet ble ikke ting noe bedre. 

Jeg gikk å ventet på at noen skulle spør meg; hva har skjedd med deg? Og jeg hadde planlagt å si livet. Men ingen spurte, folk bare distanserte seg fra meg – jeg skjønte etterhvert hvorfor. 

For ca. ett år siden satt jeg å snakket med en kollega og i den samtalen sa hun; Når man blir eldre blir mange så negative og sure. Jeg følte skikkelig på den og det var da det slo meg!

Min dårlige holding og innstilling de årene til livet har bare gjort alt mye tøffere – det er ikke andre det var noe galt med det er min holding og negativitet. 

Så da måtte jeg starte å jobbe med meg selv og mitt selvbilde. 

Jeg har endelig fått tilbake lykken og positiviteten jeg alltid har hatt. Og alt begynner å falle tilbake på plass! Men det er ikke takke være noen andre enn meg selv, det er mitt arbeid på meg selv.

Jeg vil aldri bli den jeg var før all negativiteten og det er greit fordi jeg er en sterkere versjon. Jeg jobber med meg selv hver dag for å bli en bedre versjon og et godt forbilde for mine barn.

Min lærdom av de årene var at det var vondt og helt forferdelig å være så sur og negativ nesten hele tiden og det skal jeg aldri noen gang bli oppleve igjen!

Det er ikke opp til andre å fikse deg, det et deg selv!

Mitt navn er Randi Therese Bakke og jeg er en 80-modell. Jeg har tre barn og denne bloggen handler om familielivet med tips, triks, mat, hobby og den vanlige hverdagen. Jeg er også forfatter og har gitt ut en julebarnebok og jobber med nye prosjekter.

2 kommentarer

Legg inn en kommentar